hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > Starte med klatring > Hvor bratt klatrer du (gradering)
Det norske systemet er basert på UIAAs graderingsystem. Opprinnelig var graderingen fra I - VI (skrevet som romertall). Senere førte utviklingen innen klatring til at skalaen ble utvidet oppover. Normalt skrives graderingen nå med tall. I tillegg til tallangivelsen brukes pluss og minus, og i den øvre halvdelen av skalaen også en blanding, som 7/7+, 7+/8- osv.

Korte ruter (opp til ca 50 m) graderes som regel helhetlig. Lengre ruter (flere taulengder) graderes som regel pr passasje i Norge.

I dag brukes gradering mellom 1 og 10 i Norge, men stadig flere benytter den franske graderingsskalaen også på norske klatrefelt.

En kort forklaring av gradene:

Grad 1: Blanding mellom Karl Johans gate og Besseggen

Grad 2: Veldig lett, med mange gode tak.

Grad 3: Litt færre tak, men fremdeles lett.

Grad 4: Antall tak begynner å bli begrenset og kan være bratt, men da er takene tilstrekkelig gode.

Grad 5: Kan sette styrken på prøve og krever balanse.

Grad 6: Krever som regel god styrke og dynamikk.

Grad 7: Ofte vedvarende vanskelige bevegelser, krever god styrke og regelmessig trening.

Grad 8: De fleste som trener målrettet og regelmessig over tid har mulighet for å nå dette nivået. Ruter gradert 8 (fransk 7b+) innebærer gjerne flere kropps- eller fingertunge bevegelser etter hverandre og/eller balansekrevende og bevegelsesteknisk utfordrende passasjer man må trene spesifikt på for å mestre.

Grad 9: I det franske systemet tilsvarer dette grad 8b. Grad 9- (fransk 8a) ble tidligere regnet som inngangen til toppnivået i sportsklatring.

Grad 10: Nå ligger toppnivået innen sportsklatring på dette nivået (tilsvarende ca. fransk grad 9a). En ny norsk standard ble satt i februar 2008, med Magnus Midtbøs bestigning av ruta La Novena Enmienda i Santa Linya i Spania. Denne ruta er satt i fransk grad 9a+, noe som skulle tilsvare ca. norsk grad 10. De antatt hardeste rutene i verden nå er gradert 9b (ca. norsk 10+), men disse er det foreløpig for få bestigninger av til å kunne vite med sikkerhet at virkelig holder en så høy